Sveitsiske selskap har ikkje fordel av EU sitt mor-dotter-direktiv eller EU-omfattande harmonisering av meirverdiavgift.
EU-reglar om CFC kan slå inn dersom sveitsiske strukturar tener passive inntekter og ikkje har tilstrekkeleg substans.
Sveitsiske bankar krev strenge KYC-kontrollar, dokumentasjon på opphav til formue og på reell forretningsverksemd.
Sveitsiske selskap er omfatta av automatisk informasjonsutveksling etter CRS (Common Reporting Standard) og av transparensplikter om reelle rettshavarar.
Sveits er eit høgt utvikla land utanfor EU i Sentral-Europa (grenser til Tyskland, Frankrike, Italia, Austerrike og Liechtenstein), med om lag 9 millionar innbyggjarar og valutaen sveitsisk franc (CHF). Landet blir framleis rekna som ein premium-destinasjon for entreprenørar og formuande privatpersonar som ønskjer eit stabilt, effektivt og skattemessig optimalisert miljø. Med ein lang tradisjon for finansiell konfidensialitet, ein sterk banksektor og kantonal skattekonkurranse er Sveits særleg attraktivt for strukturering av privat formue og flytting av family offices.
Sveits tilbyr ei ordning med skatt etter utgift (pauschalbeskatning) for utanlandske statsborgarar som flyttar skattemessig bustad til Sveits og ikkje har yrkesaktivitet der. Skatten blir rekna ut på grunnlag av eit forhandla minimumsgrunnlag som er avleidd av levekostnader, i staden for av verdsinntekta, med atterhald om føderale og kantonale minstetersklar.
EU-klientar, særleg frå Tyskland, må likevel ta omsyn til utvida skatteplikter. Etter den tysk-sveitsiske avtalen om dobbeltbeskatning kan Tyskland under visse vilkår framleis skattleggje tidlegare skattepliktige i opptil fem år etter utflytting. Nøye planlegging er difor heilt nødvendig.
Etter sveitsisk rett må minst éin person busett i Sveits kunne representere selskapet rettsleg bindande (einskild- eller felles signaturrett). I praksis blir dette ofte løyst ved krav om ein direktør eller signaturberettiga organ busett i Sveits.
Sveits har mange bankar, men konto-opning er på ingen måte enkel. Ein må rekne med skjerpa aktsomheitskontrollar, særleg ved utanlandske eigarar, holdingstrukturar, kryptorelaterte forretningsmodellar eller oppsett med låg substans.
Frå EU sitt perspektiv blir Sveits offisielt ikkje rekna som eit skatteparadis. Landet blei i 2019 fjerna frå EU si observasjonsliste («Grey List») etter tilpassingar i skattereglane. I dag samarbeider Sveits tett med EU-land, sveitsiske bankar rapporterer finansinformasjon etter internasjonale standardar, og anonyme offshore-kontoar er i praksis ikkje lenger mogleg.
Likevel vurderer nokre EU-land ei utflytting til Sveits skattemessig med særleg merksemd.
Tyskland nyttar her særleg strenge reglar. Under visse vilkår kan tyske skattemyndigheiter også etter utflytting framleis skattleggje tyske inntekter og formuesverdiar i ein periode på opptil fem år.
Frankrike og Austerrike har òg reglar om utflytting eller etterbeskatning, men dei varierer i omfang og varigheit.
Andre land som Spania, Italia eller Nederland har ikkje tilsvarande forlenga etterbeskatningsreglar. Likevel kan det ved utflytting oppstå utflyttingsskatt, særleg på eigardelar og kapitalplasseringar, og CFC-reglar kan slå inn dersom utanlandske selskap blir vidareførte utan tilstrekkeleg substans.
Sveits passar ikkje for klientar som forventar uavgrensa tilgang til EU-marknaden eller anonymitet i eigarstrukturen. Sveitsiske strukturar krev openheit, økonomisk substans og compliance, men gir til gjengjeld langsiktig rettsleg stabilitet og føreseieleg skatteplanlegging.
Ta kontakt med oss for å vurdere om Sveits er rett jurisdiksjon for di private og forretningsmessige struktur.

Etter sveitsisk rett må minst éin person busett i Sveits kunne representere selskapet rettsleg bindande (einskild- eller felles signaturrett).
Selskapsskatten ligg, avhengig av kanton, mellom om lag 12–20 %
Utbytte er omfatta av ei kjeldeskatt på 35 %
MWST-nummer kan etter korrekt stifting og registrering normalt bli tildelt innan om lag 2–4 veker.
Ja, i mange tilfelle kan stiftingsprosessen gjennomførast frå utlandet.
| Skattebyrde | Banktenester | Omdømme | Byråkrati | Rettstryggleik | Kostnader | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| USA | 21-0% |
|
|
|
|
frå 1 900 EUR |
| Singapore | 0% |
|
|
|
|
frå 2.950 EUR |
| Hongkong | 0% |
|
|
|
|
frå 1.900 EUR |
| Kypros | 15% |
|
|
|
|
frå 1 900 EUR |
| Malta | 5% |
|
|
|
|
frå 2.500 EUR |
| Irland | 12,5% |
|
|
|
|
frå 1.950 EUR |
| Trust | 0% |
|
|
|
|
frå 4.900 EUR |
| England | 25-19% |
|
|
|
|
frå 1.000 EUR |
Landet der du bur kan ha skatte- og meldeplikt for utanlandske forretningsaktivitetar og utbytteinntekter, i visse tilfelle til og med når overskot ikkje blir utbetalt.
Avhengig av den personlege situasjonen din kan ein eigna holdingstruktur vere nødvendig for å følgje skattereglane og unngå unødige skatterisikoar.
For å finne ut kva jurisdiksjon og struktur som best oppfyller behova dine, bruk kontaktsskjemaet og beskriv planane dine så detaljert som mogleg.
Rådgjevarane våre vurderer saka di gjerne og gir deg tilpassa råd.